Om oss

Løten historielag 

Styret i Løten Historielag 2017-2018

Vigdis Vingelsgaard, leder, vigdis@steffen.no, mobil 905 95390

Christen Engeloug, kasserer, christen@grimset.no

Karl Petter Opsahl, kp.opsahl@gmail.com

Torunn Synnøve Skjærstad, torunn.skjaerstad@gmail.com  

Anne Olden, ab-olden@online.no

Karin Glorud, karin.glorud@gmail.com

Toril Hafslund Fossum, Toril.hafslund.fossum@outlook.com

Redaktør i historielagets årbok,  Lautin:

Toril Bjerke: toril-bj@online.no, 926 64 895

 

Løten Historielag – en kort historikk

Ved nyttår 1919 ble Hedmark Historielag stiftet. Hensikten var å få utgitt en Hedmarksbok med 2 – 3 fellesbind og særbind for de enkelte bygdene. Den lokale Løtenkomiteen ved formannen kirkesanger G. Risting innkalte 26. november 1934 til møte for å starte et historielag for Løten. Initiativtakerene så en bygdebok for Løten som fremste arbeidsoppgave. Uten at det går frem av styreprotokollen ble G. Risting den første formannen, alle styremedlemmene skulle velges fra hver sin skolekrets, den gang 7 i tallet.

Ifølge formålsparagrafen var oppgaven ”å vekke interesse for og så vidt mulig verne om de gamle minner fra bondekultur som ennu finnes bevart i bygdene, hvad enten de består i muntlig tradisjon eller materielle gjenstander. Laget vil etter evne søke å hindre at verdifulle kulturminner ødelegges eller bortføres fra bygden”. De første vedtektene bar altså preg av at Løten var en samfunn basert på jordbruksnæringen. I de nye vedtektene vedtatt i 1981 er dette endret, og det heter i formålsparagrafen at historielaget skal "på beste måte ivareta og formidle lokalsamfunnets fellesarv". Historielagets logo har mønster etter en smykkenål funnet under arkeologiske utgravinger på By i Løten.

Først 3 år etter stiftelsen er første styremøte protokollert. Basarvirksomhet ga historielaget en hardt tiltrengt driftskapital. Etter hvert kom det også betydelige bidrag fra bygdas næringsliv,  blant annet Løiten Sparebank, Løiten Brandkasse, Klevfos og Løiten Telefonforening.

"Løtenboka. Garder og slekter."

Sentral i innsamling av materiale til den påtenkte bygdeboka for Løten var rittmester Jørgen Barthold Morthoff. Det ble sendt ut spørreskjemaer til alle bruk, men bare få returnerte dem i utfylt tilstand. Rittmesteren ble kjent med en ung skolejente som het Marie Skjærstad. På gymnaset hadde hun skrevet en oppgave om stedsnavn og benyttet kilder ved statsarkivet. Marie ble engasjert til å tråle bygda for å få inn spørreskjemaene, et arbeid som tok tre krigssomre. Morthoff skriver i en kort beretning om historielagets virksomhet frem til 1946: ”Det viktigste var dog at laget engasjerte frk. Marie Skjærstad til å gå mellom gardene og hjelpe til med å utfylle skjemaene. Da hun hadde store historiske interesser ble hennes arbeide av stor betydning for laget”. Viktig var også Løten Ungdomsforenings innsats med å skaffe bildemateriale til bygdeboka.

Under årsmøtet i februar 1944 ble det protokollert: ”Historielagets arbeide med å innsamle stoff til Løteboka er nå praktisk talt helt opphørt, idet både statsarkivet på Hamar og Riksarkivet i Oslo er evakuert”. Bokkomité ble likevel opprettet samme år, og besto av Halvard Kleppen, Jens Trætteberg, Oleane Torp, Amund Rustad og Bjarne Morthoff.

I 1948 ble det opprettet kontrakt med Østlendingen om trykkingen. Første bind av ”Løtenboka. Garder og slekter”, kom i 1951 og opplaget på 1000 eksemplarer var på det nærmeste utsolgt. Andre og tredje bind kom ut i 1953 og 1955.

Rittmester Morthoffs arbeid var avgjørende for realiseringen av Løtenboka. I tillegg til dette arbeidet var han styreformann i historielaget fra 1939 til 1959. Da han sluttet som styreformann, ble han utnevnt til Løten Historielags første æresmedlem. Morthoffs boksamling på ca. 1500 bind ble testamentert til Løten folkebibliotek.